Musikeruttalelser om Helgeland Sinfonietta
Etter å ha vært med på flere forskjellige produksjoner i regi av Helgeland Sinfonietta kan jeg si at denne organisasjonen har en svært viktig funksjon for livskraften i Helgelands kulturliv. Som vikarierende distriktsmusiker er det en stor berikelse at jeg som en del av jobben kan være med på større produksjoner og turnéer. Disse kunne ikke vært realisert innenfor Vefsn-Ensemblets rammer.
Konsertproduksjonene under Tiendebyttet 2004 var oppløftende møter med tilreisende musikere. Det å kunne invitere en dirigent som Kjell Seim til Mosjøen gjør at man som musiker blir utfordret på en verdifull måte. Som musiker på et relativt lite sted som Mosjøen er det uhyre viktig for inspirasjonen at man ikke mister kontakten med resten av Norges musikkmiljø.
Turnéen til Sømna og Brønnøysund i april 2005 var et annet prosjekt som var ytterst vellykket. Å kunne samle et strykeorkester på dette nivået er artig og viser hvilket potensiale som ligger i samarbeidet mellom profesjonelle musikere og deres elever. Både et stort publikum og alle musikerne var veldig fornøyd med prosjekthelgen.
Jeg håper at Helgeland Sinfoietta fortsetter å jobbe med å utvikle et blomstrende musikkliv i Helgeland og at dets arbeide blir verdsatt høyt. Jeg har stor respekt for ildsjelene som står bak dette glimrende initiativet.
Vennlig hilsen
Susanne Maria Engelmann, cellist i Vefsn-Ensemblet
—————————————————————————————————————————————-
Jeg er en av de heldige som har fått lov til å være med i Helgeland sinfonietta siden starten i 1998. Som student ved norges musikkhøgskole merkes denne tidlige erfaringen fra kammermusikken godt i min studiehverdag. Så sent som forrige uke fikk jeg tiden fra HS friskt i minnet da jeg jobbet freelance. Jeg var med på en fremføring av Antonio Vivaldis verk Gloria i Stavern kirke. Jeg må innrømme at det var med et lite smil på lur at jeg spilte verket, for fortsatt kunne jeg huske en av musikerne som var med i 1998, da vi spilte samme verk. Han gjorde nemlig stor suksess på bilturen til Nesna med sin storslåtte imitasjon av sopranstemmen. Slike minner er det mange av, heldigvis. Jeg studerer nå på tredje året ved musikkhøgskolen, og i Mo i Rana har jeg ikke bodd siden 2000. Likevel velger orkestert å frakte meg hjem igjen når HS har samlinger. Uten HS vet jeg faktisk ikke om jeg ville kommet hjem oftere enn til jul.
Derfor er jeg svært glad for at jeg fortsatt blir innleid. Det er berikende å se at nivået blant de yngste heves for hver samling, og ikke minst at spillegleden virkes sterkere enn noensinne. For rekrutteringen av unge strykere tror og mener jeg at HS per i dag er en av de viktigste inspirasjone for videre satsing på musikken som levevei. Jeg har vært der de yngste er i dag, med evig tvil om at dette er det riktige valget for framtiden. De fleste oppegående individer vet at musikere som regel tjener alt for lite, sammenlignet med antallet timer man har jobbet opp igjennom årene. At de unge nå kommer til meg på samlingene og virkelig spør om opptakskrav til musikk-utdanninger i Norge og min studiehverdag er bevis på at noen heldigvis følger hjertet sitt, som jeg gjorde en dag for 3 år siden.
Jeg omgås daglig med musikere som ved forskjellige anledninger har vært innleid til Helgeland Sinfonietta. At de fortsatt spør meg om hvordag ståa er der oppe i nord, vitner om at orkesteret har gjort inntrykk på selv de mest blaserte musikere. For meg personlig har det vært forenklende å møte disse musikerne før jeg begynte å studere, da man allerede har etablert en kontakt som gjør det enklere i den slitsomme hverdagen som freelance-musiker.
Jeg håper at den som leser dette uten å helt vite hva Helgeland Sinfonietta egentlig står for, ser hvilke ringvirkninger et lite orkester midt i Helgeland kan ha på de som utøver musikken, og se som lytter til den. Jeg håper og tror at HS vil leve i lang tid framover, bare den nødvendige støtten gis. Helgeland Sinfonietta begynner å få et navn folk legger merke til, og det ville være en synd å gi opp et slikt fabelaktig tiltak. La framtiden på Helgeland bli som i dag, med et orkester for hele regionen!
Med vennlig hilsen
Gunnhild Leenheer Nordahl, Oslo
—————————————————————————————————————————————-
Mitt første møte med Helgeland Sinfonietta var i juni 2004. Jeg var knapt ferdig med mine eksamner ved Musikkhøgskolen, og fikk være med HS på Sommer-Barokk-turné med J.S.Bachs “Brandenburgerkonsert nr.5” og G.Ph.Telemanns trippelkonsert for fløyte, blokkfløyte og fiolin. Kammerorkesteret besto av profesjonelle distriktsmusikere og frilansere, dyktige studenter og elever som snart er klare til å ta fatt på høyere musikkutdanning.
Vi hadde konserter i Nesna kirke, på Hurtigruta og i Ringve Musikkhisotriske museum i Trondheim. Turnéen ble gjennomført i samarbeid med Vefsn Unge Strykere, og fungerte i så måte forhåpentligvis som inspirasjon og rekruttering for de unge strykerne på Helgeland. Jeg kan trygt skrive under på at man fikk mye bra musikk for en svært rimelig penge!
Mitt neste møte med HS var i september under Musikkfest i Tiendebytte. F.Poulencs “Babar” ble fremført med tradisjonell sinfoniettabesetning (strykekvintett+blåsekvintett+klaver) under ledelse av Kjell Seim. Forestillingen ble gjort i sammarbeid med Nordland Teater, og var svært vellykket!
Min tredje erfaring med HS var under “Lytt på nytt”-uka i Mosjøen 2005. Takket være HS kunne vi leie inn musikere fra Stavanger og Oslo. Dette gjorde det mulig å urfremføre verket “Sagn” av den unge lovende komponisten Raymond Enoksen fra Mosjøen, og også flere verk av Arne Nordheim som var festivalkomponist, og således kan man si at Mosjøen og Helgeland satte seg selv på Samtidsmusikkens verdenskart.
Som distriktsmusikere har vi god anledning til å drive kammermusikk, men å få arbeide med andre profesjonelle musikere og ikke minst profesjonelle dirigenter er uhyre viktig. Jeg håper derfor at HS får de bevilgninger som er nødvendige for i det minste å opprettholde dagens aktivitetsnivå.
Vennlig hilsen
Håvard Vegge fløytist/distriktsmusiker i Vefsn-Ensemblet